Ukens kunstverk: Illustrasjoner til Snorres kongesagaer

Praktutgaven av Snorres kongesagaer. 1899. Illustrasjoner av E. Werenskiold og G. Munthe

 

Det var en nasjonal begivenhet da Snorres Kongesagaer ble utgitt med ny tekst og nye illustrasjoner i 1899. For første gang i Norge klarte man å produsere et praktverk i stort opplag, hvor tekst, utstyr og illustrasjonskunst utgjør en ubrytelig enhet. Samtidig bidro utgivelsen til å styrke norsk selvstendighetstrang og kulturell selvbevissthet i årene fram mot 1905. Boka skapte også en fornyet interesse for vikingtidens historie og kunst.

Det var særlig to billedkunstnere som på hver sin måte kom til å prege verket. Gerhard Munthe valgte papir, skrifttyper, utformet border, vignetter og initialer. Erik Werenskiold tegnet en rekke illustrasjoner til Snorres tekst. Ikke minst berømt er tegningene til Olav Tryggvasons saga. På siste side ser vi seierherrenes vikingskip på vei hjem etter slaget ved Svolder, der den norske kongen tapte og døde som en helt.

På motsatt side har Gerhard Munthe tegnet vignetten til Olav den Helliges saga. Helgenkongen konfronterer her de hedenske gudebildene. Begge tegnet de med enkle og tydelige streker. Det passet godt til Snorres knappe og poengterte språk. De var opptatt av å skape en nasjonal stil med røtter i norsk folke- og middelalderkunst. Inspirasjon kom også fra tidens arkeologiske oppdagelser, ikke minst utgravningen av vikingskipene.

Fabler og fortellinger - ukens kunstverk

Anette Messager, Fabler og fortellinger. Installasjon i Nasjonalmuseet, 2004

Mellom 3 høye stabler med bøker har Anette Messager presset inn hele og parterte kosedyr. Det skaper en rekke kunstneriske og følelsesmessige kontraster: Det myke mot det harde, det strengt oppstilte mot det kaotiske, språk mot bilde, det alvorlige mot det lekne, barnets verden mot de voksnes. På toppen av bokstablene står noen utstoppete dyr, to fugler, en kanin og et ekorn. Alle har de fått nye, hjemmestrikkete hodeplagg. En merkelig og eventyrlig verden som setter vår fantasi i sving.

I verkets tittel, «Fabler og fortellinger» spiller hun på de fantasifulle historiene som voksne forteller barn – ikke minst fablene hvor dyr oppfører seg som mennesker. Alle husker vi den dramatiske situasjonen i eventyret om Rødhette, hvor hun utspør den forkledde reven i senga til bestemor: «Men bestemor, hvorfor har du så stor munn?» Og reven svarer: «For at jeg kan ete deg!» På samme måte som det søte eventyret plutselig blir urovekkende og uhyggelig, er også Messagers kunstverk dobbeltbunnet. Er det bøkenes verden som knebler barnas fantasi, eller er bøkene og ordene med på å holde orden og skape mening i fantasiens kaos av merkverdige bilder?

Anette Messager regnes som en av Frankrikes fremste installasjonskunstnere. Med utgangspunkt i en ide, en skisse eller et foto lager hun gjerne kunstverket på det stedet der det skal vises, ofte ved hjelp av lokalt innsamlete materialer.

Ukens kunstverk: Jenny Holzer, Truisms

 Jenny Holzer, Truisms, 1977-79. Tekst på papir, tilhører Nasjonalmuseet

Holzers «Truisms» har blitt utstilt på vegger, lystavler og reklameskilt både i museer og i det offentlige miljø. Mange har sett dem, lest dem, ledd av dem og blitt provosert av dem. Og det er nettopp kunstnerens mål.
MOMAs nettsted, 2009

Mange billedkunstnere lager illustrasjoner til egne og andres tekster. I dagens såkalte konseptkunst er det også noen som lager kunstverk som bare består av tekst uten bilder. Her gir teksten og den sammenhengen som den inngår i, både innholdet og det kunstneriske uttrykket. Slike tekster vises like gjerne i offentlige miljøer som i kunstgallerier og museer.
Jenny Holzer ble kjent gjennom sitt prosjekt Truisms på slutten av 1970-tallet. Her valgte hun bortimot 300 korte setninger, såkalte «One-liners», alle skrevet med store bokstaver og ordnet alfabetisk under hverandre i rekker. De er ofte velformulerte og poengterte utsagn som uttrykker allmenne sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger. Noen har hun formulert selv, andre er lån fra litterære kilder, aforismer og ordspråk.
Like viktig som tekstene er stedene hvor de vises, som på plakater, lystavler, T-skjorter, benker, biler og husfasader. De er gjerne kritiske, humoristiske eller ironiske kommentarer til den virksomheten som foregår på stedet. Hun har også lagt ut Truisms på internett, som et interaktivt kunstverk. Her kan enhver gå inn for å lese og endre hennes tekster, men også legge til egne.

Ukens kunstverk: La Sagrada Familia

Antoni Gaudi, Katedralen Sagrada Familia. Barcelona, 1893-1926

 

Denne kirken i Barcelona er ett av de største og merkeligste bygningsprosjekter i nyere tid. Det ble påbegynt på slutten av 1800-tallet og er fortsatt ikke fullført etter arkitektens død i 1926.

Det skyldes ikke bare omfanget og kostnadene, men også den utradisjonelle måten Antoni Gaudi arbeidet på. Han jobbet med bygget som en kjempemessig skulptur, og kom daglig på byggeplassen med nye detaljtegninger etter hvert som arbeidet skred fram. Det har gitt kirken et helt spesielt uttrykk, en merkelig krysning av middelalderkatedral, fjellformasjon og et astronautisk rakettsenter - gammelt og nytt på samme tid. Gaudi var særlig opptatt av den himmelstrebende høygotikken og den organisk bølgende Art Nouveau-stilen.

De opprinnelige planene for Sagrada Famila, Den Hellige families kirke, var lite nyskapende. Kirken skulle først og fremst være en beskjeden hyllest til Josef og hans familie. Men da den unge arkitekten Antoni Gaudi overtok prosjektet, vokste planene og ambisjonene. Over en tradisjonell kors-formet grunnplan med fem skip og tre fasader, ville han reise en enorm konstruksjon med høye og slanke buer, kuppel, tårn og spir. Det høyeste tårnet til Jesu ære er fortsatt ikke reist. Han tegnet selv alle detaljene, også mye av den kunstneriske utsmykkingen. Om kirken lar seg fullføre etter Gaudis visjonære planer er fortsatt et ubesvart spørsmål.